I A-larm Drammen er det et aktivt og engasjert pårørendemiljø som benytter seg av de forskjellige lavterskeltilbudene vi har å tilby, i tillegg til en egen pårørendegruppe som i lengre tid har vært drevet på frivillig initiativ.

I januar ble pårørendetilbudet i Drammen redusert til hver fjortende dag av forskjellige årsaker, noe som førte til stort engasjement blant brukerne av tilbudet. Vi mottok flere e-poster hvor de uttrykte hva tilbudet betød, og hvor vanskelig det oppleves å miste tilbudet. Her er et lite utdrag fra en av e-postene vi mottok:

«Jeg er mor til en rusavhengig som har ruset seg i 18 år. For 1 år siden ble jeg med en tidligere rusavhengig til A-larm på SNU gruppe.  Jeg opplevde å få støtte og hjelp til å stå imot når ting var som verst. Der lærte jeg å få håp om at også min datter vil kunne endre seg og bli rusfri. Jeg opplevde en varme og empati som jeg ikke har funnet i det offentlige hvor jeg gikk på et kurs for foresatte. Her lærte jeg hvordan jeg kan søke støtte fra andre pårørende som er i samme situasjon som meg og hva de tidligere rusavhengige mente kunne hjelpe. Her fikk jeg klar beskjed om at «du hjelper ikke ved å være snill». Vi skal støtte deg. 

Etter hvert startet også pårørende gruppe hver torsdag. Her kunne vi ta opp ting som vi som pårørende kjemper med. Vi traff likesinnede, og vi fikk mulighet til å støtte hverandre og være der for hverandre. Det ble på en måte et fristed hvor vi ikke bare skulle klage, men lære å leve med påkjenningen og støtte de som hadde det vondt.  Det kom stadig nye innom gruppen, og det hjalp oss å se at vi som har vært der en stund, kan ha noe å tilføre nye som sliter daglig. Vi vare en gruppe som var der for hverandre.

Er det virkelig slik at det ikke finnes noen midler til bruk for pårørende som virkelig har behov for dette, og som ellers ville belastet samfunnet på andre måter. Jeg drister meg til å si at møtene på A-larm har hjulpet meg slik at jeg ikke har måttet sykemelde meg. Situasjonen med min datter er krevende. Her har jeg fått hjelp til å takle hverdagen.»

Jeg besøkte pårørendegruppen nå i begynnelsen av februar. Det var det 7 deltakere til stede, og temaet for dagen var «Tillit». Det var en trygg og god atmosfære, og etter en «Værmelding» hvor hver og en delte om hvordan de hadde det, var ordet fritt og samtalen gikk med stort engasjement hvor alle delte om sine erfaringer.

De fleste av deltakerne sa at de sliter med å stole på deres «brukere» så lenge de er i aktiv rus. Livet består i stor grad av løyner, manipulasjon og usikkerhet. Noen visste ikke om de noen gang kunne klare å gjenopprette tilliten, men alle var enig i at de aldri gav opp håpet. Gruppen ble avsluttet med en «Her og nå» hvor alle sa litt om hvordan de hadde opplevd gruppen og hvordan de hadde nå etter praten.

Etter gruppen var ferdig snakket jeg med flere av deltakerne om hva en slik gruppe betød for dem, og det manglet ikke godord. Her er noe av hva de svarte da jeg spurte dem:

«Jeg tok mot mye hjelp før A-larm, men det var A-larm som ga meg det som måtte til for å ta grep.»

«Det betød enormt mye å få en bekreftelse fra en tidligere rusavhengige i valg jeg hadde tatt.»

«Har fått en uvurderlig hjelp til å sette grenser.»

«Jeg hår fått tilbake livet mitt!»

«Har endelig funnet noen som forstår meg og som har erfaring med det samme som jeg sliter med.»

«Har fått tilbake håpet!»

«Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten A-larm!»

Pårørendegruppen driftes av Anita Sundbakken som selv har fått mye hjelp gjennom A-larm, og som brenner for å kunne hjelpe andre pårørende som sliter.

Her er hva Anita selv sier om sitt engasjement og nytten ved bruk av tilbudene vi har:

«Det viktigste for meg ved å drive pårørende grupper, er å kunne bidra til bedre livskvalitet hos andre pårørende.  Det gir meg veldig mye tilbake slik jeg også kan jobbe videre med mine egne utfordringer. 

Jeg begynte i SNU gruppe for 3 år siden, etter x antall ganger med møter på DPS, NKS og Naranon. Jeg lærte mye grunnleggende, men klarte ikke å gjøre noe med situasjonen i praksis.  Ikke før jeg begynte i A-Larm og SNU grupper. Jeg hadde et ønske å høre på tidligere rusavhengige for komme litt «under huden på dem» for å finne ut av hvordan de tenkte når de rusa seg.

Det tok ikke mange månedene før jeg kunne sette ting i gang med meg selv for å få et bedre liv. Det gjorde at de som var rundt meg kunne få tilbake mitt gamle meg.  Jeg har jobbet mye med meg selv i de 3 siste åra, og har drevet pårørende gruppe i Drammen som frivillig i snart 1 1/2 år før jeg nå ble ansatt som gruppeleder i Drammen. I tillegg har jeg fått jobb i Asker kommune som erfaringskonsulent.

Dette betyr enormt mye for meg, da jeg kan bruke min erfaring som pårørende til noe som betyr mye for andre. Det har gitt meg en helt annen livskvalitet enn jeg hadde for noe få år tilbake.».

Skrevet av Terje Grotle, Regionleder i Viken